22.07.11 - dagen Norge aldri glemmer...
I dag våknet jeg av et voldsomt bråk her i hovedstaden. Min første tanke var at dette var nye bomber, men da jeg fikk på TV og PCen, så var det ingen nyheter om det og jeg fikk roet meg med at det var tordenvær. Puh... Dessverre var ikke gårsdagens tragedier bare en vond drøm, men veldig virkelig... Jeg ble liggende i sengen i flere timer, i sjokk over det ufattelige høye antall døde etter massakren på Utøya og etter bomben i Oslo. Over 80 unge, engasjerte mennesker er ikke lenger sammen med oss. De har blitt brutalt drept og de som har overlevd har fått sin livs verste mareritt.Alle mine tanker og medfølelse går til de berørte.
I går kl. 15.25 var jeg hjemme i leiligheten til mamma på Teisen og ante fred og ingen fare da min venninne Jill publiserte en oppsiktsvekkende melding på Facebook og delte linken med tidelen "Stor eksplosjon i Akersgata". Jeg hadde selv ikke hørt eller merket noe til bomben som gikk av i hjertet av Oslo, men klikket meg gjennom alle mulig nettsider i søken etter mer informasjon. Ingen informasjon var tilgjengelig på det tidspunktet, men jeg trodde aldri en bombe hadde blitt utløst. Min venninne bor rett ved Youngstorget, det vil si 200-300 meter fra der bomben gikk av. Hun fortalte det hadde ristet i hele leiligheten, men at hun var i god behold. Naturlig nok ganske sjokkert. Jeg ringte moren min og snakket med andre venner og kjente. Mens dette pågikk, kom de sjokkerende meldingene og bildene fra Oslo sentrum. Det var en svært kraftig bombe som hadde gått av og vi alle kunne se hvilken krigssone Youngstorget og området i nærheten var forvandlet til. Etter som minuttene og timene gikk, kom det fler og fler bilder og informasjon om denne forferdelige terrorhandlingen. Det kom også beskjeder om skyting på AUFs sommerleir på Utøya. Jeg var for sjokkert over bomben i min egen hjemby til å linke disse hendelsene med det første. Ettersom tiden gikk, begynte jeg å fatte at en mann hadde gått amok på Utøya og skjøt vilt rundt seg. Mange unge, helt ned i 14-års alderen var drept og skadet, andre var redde og rømte og noen la også på svøm fra øya for å unnslippe skyteren. Jeg fulgte nyhetene til langt på kveld og la meg for å sove. Uten særlig hell...
Noen utvalgte bilder fra Oslo som har gjort inntrykk:







Bilder fra Utøya:


Et grusomt, meningsløst og ubegripelig terror har rammet Norge. Situasjonen har skapt utallige ubesvarte spørsmål. Hva skjer med verden når noe så forferdelig kan skje? Hvem ønsker Norge så vondt? Hvem skyter en redd 14-åring som løper for livet? Hvordan kan det være mulig at en etnisk norsk mann skal ha utført dette mot sin egen hjemby og sitt eget land og folk? Var han alene eller er han en del av en større organisasjon? Hva føler de stakkars menneskene som er direkte rammet av dette? Er det noen jeg kjenner? Hva skjer med Oslo og Norge nå og fremover? Dette er spørsmål jeg prøver å ikke spekulere i, så får vi alle ta vare på hverandre og vente til korrekt informasjon foreligger.
Det finnes ikke ord for hvor forferdelig trist dagen den 22.07.11 er. Dette skal og vil aldri bli glemt. Varme tanker og medfølelse går til alle berørte, skadede og omkomne <3
- En meget trist Catko-



















































































